hits

NOT#metoo

De fleste vet at bygg og anlegg er en mannsdominert bransje. Det er en større andel kvinner i dag enn for bare noen år siden. Fortsatt henger det plakater på veggen på kontoret i brakkeriggen av store silikonpupper og nakne damer. For noen vil dette være og anse som seksuell trakassering.

Mitt navn er Karoline Celius. Jeg er 26 år gammel og jobber med HMS i anleggsbransjen. Som ung kvinne i et italiensk entreprenørselskap med betydelig andel menn, tenker noen kanskje at alt ligger til rette for å skape et brennende #metoo-innlegg. Etter at #metoo kampanjen ble et tema på brakkeriggen så klarer jeg ikke lengre og la være å ikke uttale meg. Først og fremst, hvor går egentlig grensa til seksuell trakassering? Slik jeg ser det vil jo dette være veldig individuelt fra individ til individ. En kommentar om at man er fin på håret eller at du kler å gå i verneklær kan jo bli tolket helt forskjellig avhengig av hvem det blir sagt til.

De som kjenner meg vet svært godt hva jeg står for. Jeg er rapp i kjeften, sier hva jeg mener og er svært opptatt av rettferdighet. Om man er dame i dag og velger en karriere i anleggsbransjen, ja da må man vite at det er annen kultur. Det er helt sikkert rom for forbedring, men vi kan vel ikke forvente at denne hardbarka maskinføreren plutselig våkner opp en dag og ikke lengre ser på damene på anlegget? Jeg prøver ikke gjøre #metoo til en ikke-sak. Det er tydelig at vi har et problem i dagens samfunn når så mange føler seg krenket og trakassert. Hvem er det som egentlig har skylda når det gjelder seksuell trakassering, er det kun menn eller er vi damer medskyldige?

Jeg er opptatt av kvinners rettigheter, men jeg synes at det skal være en sunn balanse her. Det virker som at mange kvinner i dag har en sterk trang for å vise seg frem, utøve makt og at feminisme er så utrolig viktig. En hysterisk handling som egentlig bare viser at vi er i ferd med å miste grepet. Når behovet for å poengtere feminisme gang på gang er fremtredende da når vi jo ikke ut med det ønskede budskapet, eller hva?

I min jobb handler det hver enste dag om å minimere risiko. Når man jobber så mye med dette som jeg gjør så er det noe jeg er mer og mer bevisst på i hverdagen også. Jeg går ikke alene hjem fra byen sent en lørdag kveld. Jeg drikker meg ikke så full på julebordet at jeg ikke husker noen ting dagen etterpå. Dette er helt bevisste handlinger fordi jeg vet så at ting skjer. Jeg skal ikke være den som sier at du burde la den altfor korte kjolen din ligge hjemme, men det er mulig å forebygge.

Damer, dere må gå i dere selv. Gjøre dere opp en mening om hva som er greit og ikke. Det er ingen tydelig grense på rett og galt, dette vil være forskjellig fra menneske til menneske. Si ifra om dere føler handlinger eller kommentarer blir krenkende og si det rett ut til vedkommende det gjelder. I mange tilfeller er situasjoner uskyldige, og det du føler som krenkende skulle i utgangspunktet kun være et kompliment som gjorde at du ville føle deg bedre. Ikke kom og si at du ikke liker kommentarer på utseende ditt eller jobben du gjør.      

Ønsker vi at det skal bli så platt og kaldt at det ikke kan være kjønnsroller også på en arbeidsplass?

Komplimenter for en tur hos frisøren eller et kult antrekk, ja takk ;)

 #NOTmetoo

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

karolinecelius

karolinecelius

26, Drammen

Kategorier

Arkiv